Det spelte eit korps i kyrkja i går. Korps er sjeldan bra. Og ein ting er sikkert, korps kan ikkje akkompagnere song. Men, kvifor var korpset invitert i kyrkja i går? Denne eine dagen i året kyrkja er fylt til randen. Denne eine dagen kyrkja verkeleg kan rekruttere nye medlemmar og slå fast at dei tilhøyrer ein del av det ordinære samfunnet, eller staten om du vil.
Min vesle teori rundt dette med korps i kyrkja er ganske enkelt og høgst sannsynleg reelt. Som vi alle veit er korps ein del av fagforeiningsmiljøet. LO har, gjennom Valla, teke kontroll over kyrkja og saman med Ap tvinga sosialismen inn bak veggane. Valla støttar statskyrkja mot at kyrkja tek inn korpsa. Valla tenkjer nok at ho skal kunne omvende resten av folket gjennom korpsspel.
Men, ein ting kan eg fortelje. Du blir ikkje sosialist eller fagforeiningsmenneskje av korpsspel. Fyrst må korpset stemmast, så må det trimmast og så må alle spele etter same rytme og tempo.
Og så MÅ alle slutte med ”En stjerne skinner i natt”
Etiketter: ferie, jul, musikk, tankar
november 2004 desember 2004 januar 2005 februar 2005 mars 2005 april 2005 mai 2005 juni 2005 juli 2005 august 2005 september 2005 oktober 2005 november 2005 desember 2005 januar 2006 april 2006 mai 2006 august 2006 september 2006 oktober 2006 november 2006 desember 2006 januar 2007 februar 2007 mars 2007 april 2007
Abonner på Innlegg [Atom]