The little family blog

fredag, februar 15, 2008

 

framtida til webben

...kan fort sjå sånn ut om nokre år. Berre litt meir velstand og båndbredde, og så er det gjort. Eit nytt språk kan ta over.

Etiketter: ,


søndag, september 16, 2007

 

prosent eller prosentpoeng

Spør om språk (Dagbladet søndag 16. september 2007):

Vi kan lese at Noregs Bank har hevet renten med 1,5 prosentpoeng til 4,5 prosent. Men det kunne vel like gjerne ha stått at Noregs Bank har hevet renten med 1,5 prosent til 4,5 prosentpoeng? På skolen lærte vi om prosent, men hørte aldri om prosentpoeng. Er dette en medieskapt uttrykksmåte? Hva mener Uri & Tonne?

Hilsen en leser frå Vågå

Det dukkar opp ei rekkje tankar rundt det eg les:

1) Dagbladet: Takk for initiativet til denne språkspalta. Det er naudsynt.

2) Du frå Vågå: Spør mor di før du skriv inn eit spørsmål til riksdekkande media.

3) Mor til lesar frå Vågå: Kva tenkte du på?

4) Du frå Vågå: Du var ikkje på skulen den dagen dei andre lærde om prosentpoeng

5) Alle: Ikkje ta opp store lån dersom du ikkje veit forskjellen på prosent og prosentpoeng

6) Kristin Halvorsen: SV kan ønskje at nedgangen i valoppslutninga var på 6 prosent og ikkje 6 prosentpoeng…

7) Du frå Vågå: Verda, slik du ser den, er faktisk ikkje mediaskapt. Dropp Se&Hør, Dagbladet og VG og opplev ein ny verden.


I morgon reiser eg (faktisk) til Vågå. Gruar meg litt no

Etiketter:


mandag, april 23, 2007

 

Sjuke barn er ikkje det verste

Heime med sjukt barn i dag. Til vanleg tilseier sjukt barn dårleg samvit for det eg ikkje får gjort på jobben. I tillegg dukkar kravet om ein heilt annan type energi og tolmod opp. Sjuke barn krev ein del.

I dag skein sola og termometeret passerte 10 grader med eit skeivt smil om munnen. Eg skjønte at eg kunne spele korta mine fornuftig og vinne minst ei øvre hand. Då sola sto på det høgaste og termometeret fortsette forbi ti, sovna vesle håpefulle i vogna og eg hadde ein heil by for meg sjølv. Ein park, ein benk, kaffi og is er ikkje det verste på ein måndag når alle andre er på jobb.

Eg naut det heile.

Men ein kan lure på kva alle dei andre folka gjer på. Rundt meg i byen, for ikkje å snakke om i parken, var det masse av folk. Veldig masse folk. Eg trudde ein måndag i april, litt etter klokka tolv, ville vere ei einsam tid i parken. Eg trudde det skulle vere sånn fordi store delar av arbeidsstyrken skulle vere på jobb.

Slik er det altså ikkje.

Nokon er sikkert heime med sjukt barn slik som meg. Andre har kanskje ilt i ein fot, nokon er studerande og andre er ferdig arbeida. Og så er det kanskje ein haug andre, meir eller mindre, gode grunnar for å vere i parken på ein måndag i april litt etter klokka 12.

Det er heile har vel med at vi er ein gjeng individualistar som vil gjere akkurat det vi vil når det passar oss best. Velkommen generasjon MeWe.

Uansett, i morgon, tysdag, litt etter klokka tolv, finn du meg på kontoret mitt.

Etiketter:


torsdag, mars 29, 2007

 

Farvel Djupedal

Eg er ein av dei (mange, trur eg) som ser fram til at Djupedal tek med seg hatten og frakken og forlet kontoret til KD. Mannen har faktisk ikkje gjort noko god jobb. Likevel, og litt til forsvar for Øystein Kåre, var ikkje den største feilen å tilsette han som statsråd. Den største feilen var å samle barnehagar, høgare utdanning og forsking under same tak. Så langt har det vore meir eit tapsprosjekt. Spesielt for den eine parten. Ingen synergieffektar og ingen raud tråd frå barnet møter opp i barnehagen til barnet avsluttar sin doktorgrad.

No manglar det berre to små bomber til i media og Øystein Kåre er velta. Det store spørsmålet blir kven som skal, og kan, ta over. Eg reknar med SV vil tvihalde på kontorstolen, men har dei eigentleg nokon som kan ta over? Reikvam er utelukka etter at han, pga av Djupedal, vart flytta frå KUF. Damene til SV i KUF er for lette. Heikki er for opptatt av finans og CO2 om dagen.

Kan hende trioen (les: Stoltenberg, Haga og Halvorsen) gjer større omrokkeringar for å dekke over at Djupedal mistar jobben utelukkande pga mangel på resultat?

Frykta er at hovudet til Giske bankar på døra att.

Etiketter: ,


søndag, februar 25, 2007

 

Skuldig

Stussa litt då eg skulle skifte bleie på Lenny inne på eit stellerom på eit ganske stort kjøpesenter i nærleiken. På døra var det klistra opp to lappar.

Ein lapp med info om det lokale krisesenteret med telefonnummer og det heile.

Og ein lapp med info om det lokale incestsenteret.

Akkurat som på flyplassen - omvendt rettsprinsipp - skuldig til det motsatte er bevist.

Etiketter:


søndag, januar 21, 2007

 

Åleine heime

Eg trudde ikkje det var mogleg, men i kveld vart eg drit redd etter å ha sitte åleine i ei mørk stove og spelt på boksen. Kom over eit rimeleg spel og tenkte at eg skulle nytte meg av den fine boksen under fjernsynet. Eg rigga meg til, skrudde på og lot skuldrane senke seg. Helg og heilt åleine i huset. Det tok ikkje lange tida før skuldrene var oppe att, hjerta banka litt fortare og eg synst det var litt for mørkt rundt meg.

Og så enda det heile med at eg skrudde av boksen.

Etiketter:


tirsdag, januar 16, 2007

 

øyra blir større

I morgon skjer det att. Eg ser slutten på to, snart ferdiglevde, tiår. Eit år att før eg rundar eit symbolsk punkt. Kanskje blir det eit vendepunkt, eller kanskje forsøv eg meg berre til noko viktig. Forsøv meg til noko eg burde ha vore på, der folk er avhengige av at eg er tilstades og har noko fornuftig å seie.

No har eg eit år på meg å få gjort alt det ein skal gjere mens ein er å finne på tjuetalet. Eg veit ikkje heilt kva det skal vere. Eg veit ikkje om det finst noko så spesielt som ein ikkje kan gjere ein vinterdag etter at ein har flytta seg over på trettitalet?

Og så lurer eg på kor tid eg kan byrje seie at eg ikkje er ung lenger. Det er mange som likar å seie at dei ikkje er unge lenger. Dei som har sagt det under mitt oppsyn har alle vore eldre enn meg. Det er naturlig. Men kor tid kjem eg til det punktet at eg ikkje er ung lenger. Og om eg ikkje er ung lenger, blir eg automatisk gammal resten av tida?

Etiketter:


fredag, januar 05, 2007

 

Bossa i sør

Viste du at alle musikarar som ikkje kan spele med andre musikarar er trygt plassert på ei øy langt sør? Du viste det kanskje, men eg viste det ikkje før no nettopp. Det var no i jula eg fant ut av dette fenomenet. Eg tenkjer på musikarar som berre spelar saman med datamaskina si, maskiner som i gamle dagar inneheldt Band-in-a-Box. Dette fenomenet gjeld spesielt engelske menn som, blant anna, kan klimpre Stairway to heaven på ein gitar mens datamaskina slår ein herleg bossa-takt. Fordi det er, ganske ofte, ikkje mange rytmeartar ein har å velje mellom. Og det viser seg altså at det meste går til bossa.

Greia er altså at ein sit der på ein uterestaurant og skal prøve å fylle magen etter ein lang dag med mykje sol og varme. Servitøren i kvit skjorte med litt for mange knappar oppe og eit digert gullkjede prøver seg med dårlige vitsar til kona di. Han vil at ho skal betale middagen i dag og alle ler høfleg med. Mens ein sit der og prøver å finne ut kva for slags mat dei kan finne på å steike godt og lenge sit det ein engelsk mann på podiet med gitaren og rytmeboksen og spelar Imagine til bossa-takt. Godfoten min, eller rytmefoten om du vil, nektar å rikke på seg. Foten streikar og eg kjenner ein intens uvilje mot det musikalske makkverket. Ingen applauderar etter at siste splashcymbal har sagt sitt. Folk latar som om ingen ting har skjedd. Den engelske mannen med gitaren ser litt tomt ut i lufta, skrur ned tempoet på rytmeboksen, rullar i gang ein ny bossa og syng ein eller annan song som Elton John sikkert har skrive.

Heldig som eg ofte kan vere vart eg denne jula invitert til ei øy langt sør saman med familien min. Lang flytur, lange lyse dagar, mykje sol, mykje varm og mykje basseng. Godt for kroppen ei god tid framover.

Men, det var altså på denne øya at eg fekk eit litt mindre godt forhold til bossa på boks.

Eg lar heller vere å fortelje om alle sjå-ut-som-stjerner-artistane. Spesielt briten som underhaldt på den lokale puben som både, ja både, Elton John og Tom Jones. Tenke seg til å sjå ut som to forskjellige artistar samstundes!

Etiketter: , ,


mandag, desember 25, 2006

 

julekorps

Det spelte eit korps i kyrkja i går. Korps er sjeldan bra. Og ein ting er sikkert, korps kan ikkje akkompagnere song. Men, kvifor var korpset invitert i kyrkja i går? Denne eine dagen i året kyrkja er fylt til randen. Denne eine dagen kyrkja verkeleg kan rekruttere nye medlemmar og slå fast at dei tilhøyrer ein del av det ordinære samfunnet, eller staten om du vil.

Min vesle teori rundt dette med korps i kyrkja er ganske enkelt og høgst sannsynleg reelt. Som vi alle veit er korps ein del av fagforeiningsmiljøet. LO har, gjennom Valla, teke kontroll over kyrkja og saman med Ap tvinga sosialismen inn bak veggane. Valla støttar statskyrkja mot at kyrkja tek inn korpsa. Valla tenkjer nok at ho skal kunne omvende resten av folket gjennom korpsspel.

Men, ein ting kan eg fortelje. Du blir ikkje sosialist eller fagforeiningsmenneskje av korpsspel. Fyrst må korpset stemmast, så må det trimmast og så må alle spele etter same rytme og tempo.

Og så MÅ alle slutte med ”En stjerne skinner i natt

Etiketter: , , ,


mandag, november 27, 2006

 

Mánáid-tv

Kvar måndag ser Lenny og eg på Mánáid-tv (Samisk barne-tv) saman. Som oftast sovnar eg, mens Lenny ser vidare. I dag sovna eg ikkje.

I dag skulle samebarna slakte rein (noko dei sikkert har mykje og lang erfaring med). Vesle Sahara drog fram ein kniv som var lenger enn armen hennar. Far tok livet av (den stakkars) reinen og la den framfor velsejenta (som sikkert akkurat hadde runda 4 år). Sahara planta kniven trygt i halsen på reinen og tappa dyret for blod. Etter dette byrja ho å flå hovudet på reinen. Målet var å få laus tunga og komme inn til hjernen. Heime venta mor. Ho skulle lage pannekaker av hjernen. Sahara jobba intenst og klarte til slutt (med litt hjelp frå far) å komme inn til hjernen. Fasinerande!

og seinare ut på kvelden var det rein-hjerne-pannekaker til alle saman. Nydelig

Lenny viste ikkje heilt kva ha skulle tru.

Etiketter: , ,


onsdag, november 01, 2006

 

lystig? neppe

Det måtte jo komme. Alle viste om det. Dei varsla det til og med. Men uansett likar eg det ikkje. Eg misslikar det veldig sterkt. Sjølv om eg har vore borti det før, kjem det veldig overraskande på meg kvar gong. Og så oppdagar eg at eg heilt har gløymt det. Gløymt korleis det eigentleg var. Eg likte det betre slik det var for ikkje så lenge sidan. Det var lettare då. No er det berre møkk.

Oppi det heile er det nokon som jublar. Dei skal liksom strø salt i auga på meg no som eg allereie ligg nede med ruinerte forventningar. Dei ser fram til det som kjem, og dei vil ha meir av det. Mykje meir. Meir er betre, for mykje er best. Destruktivt tenkjer eg. Destruktivt mot eigen kropp, for ikkje å snakke om sinne.

Eg har bestemt meg for å bli inne. Det er lettar slik. La det berre ligge der ute. Ikkje ta stilling til det, ikkje konfrontere det. Det som skjer ute kan styre med sitt, så kan eg styre med mitt her inne. Så lenge vi ikkje provoserar kvarandre skal dette kunne gå bra. Eg veit at det er ein slutt på dette og. Det er berre det at det er så veldig lenge til. Møkk!


Eg hatar når vinteren kjem

Etiketter: ,


torsdag, oktober 05, 2006

 

Nyheter på tegnspråk

Eg ser ein del på Nyheter på tegnspråk. Ikkje fordi at eg er døv, men fordi dette programmet kjem mellom Mánáid-tv (Samisk barne-tv) og Barne-tv (den originale versjonen på norsk). Under Nyheter på tegnspråk blir det heilt stilt frå tv-en av den enkle grunn at personen som skal formidle nyhendene gjer dette med armar og bein. Men, kva med oss lyttande? Her har NRK ein gylden sjanse til å slå to fluger samstundes. Kva med å legge på litt musikk under Nyheter på tegnspråk? Kanskje det kan passe til armbevegelsane? Kanskje det kan utvikle seg til ein dans? Ein ny kunstform, kanskje? Ei fuge av Bach hadde gjort susen.

Berre ein ide.

Etiketter: ,


onsdag, oktober 04, 2006

 

Heime i dag


Heime i dag. Syns veldig synd på meg sjølv. Måtte bite i det sure eple og bruke min fyrste eigenmelding. På ein måte er det litt greitt, eg har liksom lov til å vere sjuk. Treng ikkje stresse for alt eg ikkje får gjort. Det er klart eg tenkjer på alt eg ikkje får gjort likevel, men eg blir ikkje så stressa av det.


Saman med febernedsettande, varm saft, nasespray prøver eg å slappe av med bok. Eg kan ikkje sitte her heime og synast synd på meg sjølv. Hugo er eit godt tiltak for å avlede empatien.

Etiketter: ,


onsdag, september 13, 2006

 

helga som var

Laurdag vandra Lenny og eg byen rundt utan noko anna mål for auga enn å oppleve noko vi ikkje hadde opplevd før. Det var berre oss to, og så var det resten av byen. Vi byrja på den eine sida av elva og vandra etter kvart over på den andre sida. Lenny kommenterte endringane i bybilete slik han oppfatta det heile. Eg kunne seie meg einig med det meste han påpeika. Alle er så mykje likare på den andre sida. Eg fortale Lenny om ein plass mellom to fjell. Eg fortalte han om plassen eg vaks opp på og alle sauene vi hadde der. Då eg var liten hjelpte eg til med sauene og jaga dei ofte frå ein plass til ein annan plass. Lenny kunne ikkje sjå kva som jaga alle sauene på den andre sida av elva. Eg kunne ikkje sjå nokon heller. Men, det var påfallande kor like alle var og kor like mål dei hadde for auga.

Søndag sat Lenny og eg bak i ei kyrkje. Vi ville ikkje vere til hinder for aktivitetane der framme. Bak, saman med oss, sat det andre som også ville ha eit distansert forhold til det heile. Lenny likte musikken i kyrkja. Eg fortalte at dei spelte og song salmar. Lenny meinte det var på sin plass med ein god applaus etter kvar salme. Eg nikka, men lot vere å applaudere. Ein skal vist ikkje applaudere for mykje heller. Etter ei stund måtte vi på do.

Etiketter: ,


søndag, august 27, 2006

 

familiebadeopplevingar

Klokka 11 i dag sto familien på tre klare utanfor bassenget. I bassenget var det lagt opp til familiebading. ”Maks tre barn per vaksne person, du har sjølv ansvar for poden, du har maks ein time på deg til å bade deg ferdig”. Perfekt for oss i og med at vi berre har ein pode.

Sjølv om bassenget opna portane presis klokka 11 denne dagen var vi ikkje dei einaste som kunne tenkje seg å duppe poden. Greitt det. Vi fant oss fort til rette i ”miljøbassenget” (ingen kunne forklare meg dette namnet på ein fullgod måte. Det var like mykje klor i dette vatnet som i det andre vatnet. I tillegg vassa det minst 40 små barn rundt i bassenget som garantert endå ikkje hadde kontroll på lukkemuskulaturen i dei nedste kroppsopningane).

Altså, oppi dette bassenget, som var mindre enn det store bassenget, sat det 40 podar (av begge kjønn (usikker på kva for kjønn ordet pode eigentleg er)). Saman med dei 40 podane sat det minst ein vaksen som hadde ansvar. Med andre var det minst 80 personar oppi dette plaskebassenget med ein vasshøgd på 60cm. Føresetnadane var på usikker grunn.

Mr. L (poden min) diggar vatn sjølv om han må ha på seg armflyteringar som begge er større enn hovudet hans (han skjønnar liksom nytten av dei). Han lot seg ikkje stresse av dei 80 andre.

Det utviklar seg fort ein eigen kultur i eit slikt basseng. Ein kan ikkje bevege seg og må med andre ord kommunisere med dei andre. Det går fort sport i å ha den yngste, modigaste og mest velutvikla poden. I kommunikasjonen med andre senkar ein fort alderen med både to og tre månadar, samtidig som ein presiserar at dette er fyrste gongen i vatn for poden. På denne måten skal ein liksom byggje opp ”kredd” for både ein sjølv og poden. Ikkje det at Mr. L tenkjer så mykje på kreddopptjeninga (men det kan komme til nytte seinare i livet tenkjer eg). Det heile enda med symjande podar på 20kg i ein alder av fem månadar. Ein skulle ikkje tru.

Timen gjekk fort og med klorraud hud labba familien (som endå var tre) i dusjen for å bli kvitt så mykje av miljøet som mogleg.

Det blir garantert fleire familiebadeutflukter denne hausten, i tillegg til beinhard trening her heime i stampen.

Etiketter: ,


torsdag, august 17, 2006

 

Genial marknadsføring

Reklamefolka bak sjokoladen "Yorkie" har gjort jobben sin godt. Raude bloggarar, som til dømes Minas Rare Tanker, har byrja hisse seg opp over denne kvinnediskriminerande sjokoladen (det står "Not for girls chocolate" på sjokoladen pga kaloriinnhaldet). Nokon ønskjer å boikotte Narvesen, andre ropar på statens lange høgrehand. Eg ler i skjegget mitt og må innsjå at no har eg også bidrege til å gjere sjokoladen endå litt meir kjent.

Etiketter:


onsdag, august 09, 2006

 

adjø

Sommaren er i ferd med å bli avslutta. Og for ein sommar det har vore. Kanskje tidenes sommar, om ein spør dei som har med det på gjere. Lenny har blitt kjent med vatn og fjord, men ikkje fjell. I tillegg er nye ord på b utvikla: bade, bleie, ball, bolle og burka er ord som går igjen stadig vekk. No Lenny trygt plassert i ein barnehage (endeleg puh…!).

Sjølv er eg i fast arbeid og kona driv rastlaust omkring heime. Det er mykje å sjå fram til og det er mykje å sjå attende på. Mykje tydar på at vi går ein god haust og vinter i møte.

Etiketter:


tirsdag, november 08, 2005

 

Eg saknar ein indeks for tid

Eg saknar ein indeks for tid. Grunnen til dette saknet er at eg ønskjer å kjøpe litt ekstra tid, i tillegg til dei 24timane eg har fått utdelt. På same måte som vi har indeksar for olje, gull, havre og Big Mac treng vi ein indeks for tid. Har vi ein indeks veit vi til ein kvar tid kva tid kostar. Det burde komme ein internasjonalt standard på kva ein time er verd. Det er med andre ord på tide å få tida på børs.

Tenk om eg kunne vakne, hente meg ein kopp kaffi, bla opp i Aftenposten og finne ut at i dag kostar ein norsk time 153kr, to prosentpoeng opp frå i går. Samtidig kunne eg lese at ein amerikansk time har tapt seg i verdi i forhold til ein europeisk time. Grunnen til dette verditapet er at det kvite hus har sløsa med tida. Når vi får tida indeksert og på børs kan eg til ein kvar tid vurdere om eg skal investere i nokre ekstra timar. Slik som i dag, då eg vakna, hadde eg intenst behov for nokre timar ekstra. Den ekstra tida kunne ein, til dømes, selje over disk som skrapekort. Ein kunne ha skrapekort med verdiane 1, 2, 5 og 10 ekstra timar. Tida er for statisk, slik det er organisert i dag. Vi treng i større grad dynamisk tid.

Etiketter:


fredag, juli 29, 2005

 

klapp-klapp

To tredjedelar av alle lokale FrP politikarar klappar på ein og tre

eg kan ikkje seie kor eg har det frå

Etiketter: ,


onsdag, juni 08, 2005

 

Eg likar ikkje å køyre bil åleine

Eg likar ikkje å køyre bil åleine. I dag har eg køyrt 440km åleine. Det er veldig kjedeleg å køyre bil åleine. Eg er redd for å finne på noko gale når eg køyrer bil åleine og det er ingen der til å passe på meg. Ta til dømes nedfarten frå Sognafjellet. Der er det mange svingar, veldig bratt og mykje snø og eg opplever ei freisting til å berre køyre rett fram, hoppe med ein fart på 80km/t, treffe snøen, skli med bilen som ein kjelke og kjenne korleis kollisjonsputene treff meg i andleta. Det heile må vere ein ganske spesiell og gunstig oppleving. Men eg gjer det ikkje. Eg køyrer slik eg skal, rett heimatte. Men eg stoppar i Otta. Der kan eg få gratis kaffi.

Statoil har lurt meg. Eg har kjøpt ein kopp av Statoil. Eg kan fylle koppen med automatkaffi utan å betale for det. I retur får Statoil meg til å kjøpe bensinen, pølsa og brusen eg treng – hos dei. Dei tenar sikker mykje pengar på meg.

Når eg køyrer åleine høyrer eg på Velvet Underground and Nico. Den som er produsert av Andy Warhole. Eg høyrer på dette albumet av den eine grunn at gitarlyden er så veldig god. Betre gitarlyd kan du faktisk ikkje finne nokon annan stad.

No har vi kjøpt bil. No er vi nesten ferdigetablerte. No manglar vi berre eit kjøletårn. Alle heimar med mykje god respekt for seg sjølv har eige kjøletårn. Vi skal plassere kjøletårnet vårt på verandaen.

Etiketter:


fredag, mai 20, 2005

 

Sauer og koordinasjon


Det regnar svarte sauer og det er lite triveleg ute. Ingen god avslutning på ei elles kort veke. I dag var dagen det skulle grillast på små ein-gongs-grillar frå Sverige. Det var i dag eg skulle lære nesten hundre internasjonale studentar korleis ein ekte nordmann grillar i den lokale parken. Men tanken på klissete pølser og forfjamsa og skuffa studentar fristar i mindre grad. Då er det betre å rette nasa heimover til kone og barn og la Idolkonseptet stå for underhaldninga.

Og ikkje nok med det. Eg er halvveges kommen i årets eksamensheat. Etter fire timar med sansemotorikk, knebøygarar, tradisjonsleik og koordinasjon er det berre tre stykk eksamen att. Eg kan skimte sommarferien langt der framme.

Etiketter:


lørdag, mars 05, 2005

 

GP suger

Eg innrømmer det, eg såg den norske Grand Prix finalen i kveld. Eigentleg underhaldt eg son min. Han har eit enormt behov for å suge, men klarar ikkje halde smokken i munnen meir enn fem sekundar om gongen. Han treng med andre ord hjelp til å halde smokken i munnen stort sett heile tida. Dette førte til at eg fekk med meg store delar av GP. Det meste er sagt før om dette ultra-harry konseptet som berre blir eldre og eldre. Dette kan, diverre, ikkje hindre meg å ytre meg om dette tema:

For, det kan vel ikkje vere heva over noko som helst tvil at musikalsk så er vi på eit lavmål.

Når det er sagt… i dag strakte Leander seg til heile 59 cm (23,23 inches long). Han har med andre ord vokse 6cm på 33 dagar. Det blir nesten 2 millimeter pr dag det!

hal

Etiketter: ,


fredag, januar 21, 2005

 

Og då sitter vi her

Termindato kom og termindato gjekk, og attende sitter vi og tvinnar tommelvottar, klør oss bak øyra og lurer på når han kjem, denne vesle fyren. Baggen er pakka, nummeret til drosjen er trygt plassert på snartasten og bleiene ligger klare. Vi ventar på nokon vi ikkje kjenner, og han skal flytte inn hos oss for ei god stund framover. Håpar han har gode manerar og kroppshygiene. Alt anna blir upassande heime hos oss.
hal

Etiketter:


tirsdag, desember 14, 2004

 

The great Holiday is getting closer…

...so remember to shake those gifts as good as possible before unwrapping them …you never know what is inside all that paper and it might need some good shaking.

Also remember to hug your loved ones a couple times too much. You know, just to get out that lovely Holiday spirit inside us all. Being the “hugger” in the family is hard work, but someone has to do it.

Don’t ask the questions, answer them before they are asked. Yes, it is easier that way.

hal

Etiketter: ,


torsdag, november 25, 2004

 

Kva skal du snakke om

…når du er hos frisøren?
Eg var hos frisøren i dag. I salongen var det berre oss to. Frisøren og eg. Ingen andre til å ta seg av praten. Ingen andre å lytte til. Det er ikkje eit alternativ å la vere å snakke. Det må vere lyd der og kommersielle radiokanalar utan personlegdom fungerar ikkje. Frisørdama byrjar aldri samtalen, det må eg. Kor skal eg byrje…. Mens eg sit der og tenkjer på kva eg skal velje som tema bestemmer eg meg fort for at eg skal holde meg langt unna været som tema.


Eg bryter det stille rommet – ”No blir det mildt og slapsete ute – kjipt…


Filleren, dei neste 20minnuttane varte i to timar.

Etiketter:


mandag, november 22, 2004

 

når mørke no har senka seg

....og eg ser utover byen, så ser eg egentleg ikkje mykje då det er så mørkt blitt. Ein kan så lett byrje lure på korleis ein skal klare seg gjennom denne lange, mørke og kalde vinteren. Er det noko håp for oss der framme? eller må vi leve i ei bobble fylt med håp og stearinlys....

det er berre 60 dagar attende og ho vaggar meir og meir. Det må vere trongt for han der inne no, og trognare skal det bli. Hadde han berre visst kva han har i vente....

i morgon er det berre 59 dagar att

Etiketter: ,


Arkiv

november 2004   desember 2004   januar 2005   februar 2005   mars 2005   april 2005   mai 2005   juni 2005   juli 2005   august 2005   september 2005   oktober 2005   november 2005   desember 2005   januar 2006   april 2006   mai 2006   august 2006   september 2006   oktober 2006   november 2006   desember 2006   januar 2007   februar 2007   mars 2007   april 2007   mai 2007   august 2007   september 2007   oktober 2007   november 2007   desember 2007   januar 2008   februar 2008   mars 2008   mai 2008  

This page is powered by Blogger. Isn't yours?

Abonner på Innlegg [Atom]