
Spør om språk (Dagbladet søndag 16. september 2007):
Vi kan lese at Noregs Bank har hevet renten med 1,5 prosentpoeng til 4,5 prosent. Men det kunne vel like gjerne ha stått at Noregs Bank har hevet renten med 1,5 prosent til 4,5 prosentpoeng? På skolen lærte vi om prosent, men hørte aldri om prosentpoeng. Er dette en medieskapt uttrykksmåte? Hva mener Uri & Tonne?
Hilsen en leser frå Vågå
Det dukkar opp ei rekkje tankar rundt det eg les:
1) Dagbladet: Takk for initiativet til denne språkspalta. Det er naudsynt.
2) Du frå Vågå: Spør mor di før du skriv inn eit spørsmål til riksdekkande media.
3) Mor til lesar frå Vågå: Kva tenkte du på?
4) Du frå Vågå: Du var ikkje på skulen den dagen dei andre lærde om prosentpoeng
5) Alle: Ikkje ta opp store lån dersom du ikkje veit forskjellen på prosent og prosentpoeng
6) Kristin Halvorsen: SV kan ønskje at nedgangen i valoppslutninga var på 6 prosent og ikkje 6 prosentpoeng…
7) Du frå Vågå: Verda, slik du ser den, er faktisk ikkje mediaskapt. Dropp Se&Hør, Dagbladet og VG og opplev ein ny verden.
Etiketter: tankar
Heime med sjukt barn i dag. Til vanleg tilseier sjukt barn dårleg samvit for det eg ikkje får gjort på jobben. I tillegg dukkar kravet om ein heilt annan type energi og tolmod opp. Sjuke barn krev ein del.
I dag skein sola og termometeret passerte 10 grader med eit skeivt smil om munnen. Eg skjønte at eg kunne spele korta mine fornuftig og vinne minst ei øvre hand. Då sola sto på det høgaste og termometeret fortsette forbi ti, sovna vesle håpefulle i vogna og eg hadde ein heil by for meg sjølv. Ein park, ein benk, kaffi og is er ikkje det verste på ein måndag når alle andre er på jobb.
Eg naut det heile.
Men ein kan lure på kva alle dei andre folka gjer på. Rundt meg i byen, for ikkje å snakke om i parken, var det masse av folk. Veldig masse folk. Eg trudde ein måndag i april, litt etter klokka tolv, ville vere ei einsam tid i parken. Eg trudde det skulle vere sånn fordi store delar av arbeidsstyrken skulle vere på jobb.
Slik er det altså ikkje.
Nokon er sikkert heime med sjukt barn slik som meg. Andre har kanskje ilt i ein fot, nokon er studerande og andre er ferdig arbeida. Og så er det kanskje ein haug andre, meir eller mindre, gode grunnar for å vere i parken på ein måndag i april litt etter klokka 12.
Det er heile har vel med at vi er ein gjeng individualistar som vil gjere akkurat det vi vil når det passar oss best. Velkommen generasjon MeWe.
Uansett, i morgon, tysdag, litt etter klokka tolv, finn du meg på kontoret mitt.
Etiketter: tankar
Eg er ein av dei (mange, trur eg) som ser fram til at Djupedal tek med seg hatten og frakken og forlet kontoret til KD. Mannen har faktisk ikkje gjort noko god jobb. Likevel, og litt til forsvar for Øystein Kåre, var ikkje den største feilen å tilsette han som statsråd. Den største feilen var å samle barnehagar, høgare utdanning og forsking under same tak. Så langt har det vore meir eit tapsprosjekt. Spesielt for den eine parten. Ingen synergieffektar og ingen raud tråd frå barnet møter opp i barnehagen til barnet avsluttar sin doktorgrad.
No manglar det berre to små bomber til i media og Øystein Kåre er velta. Det store spørsmålet blir kven som skal, og kan, ta over. Eg reknar med SV vil tvihalde på kontorstolen, men har dei eigentleg nokon som kan ta over? Reikvam er utelukka etter at han, pga av Djupedal, vart flytta frå KUF. Damene til SV i KUF er for lette. Heikki er for opptatt av finans og CO2 om dagen.
Kan hende trioen (les: Stoltenberg, Haga og Halvorsen) gjer større omrokkeringar for å dekke over at Djupedal mistar jobben utelukkande pga mangel på resultat?
Frykta er at hovudet til Giske bankar på døra att.
Stussa litt då eg skulle skifte bleie på Lenny inne på eit stellerom på eit ganske stort kjøpesenter i nærleiken. På døra var det klistra opp to lappar.
Ein lapp med info om det lokale krisesenteret med telefonnummer og det heile.
Og ein lapp med info om det lokale incestsenteret.
Akkurat som på flyplassen - omvendt rettsprinsipp - skuldig til det motsatte er bevist.
Etiketter: tankar
Eg trudde ikkje det var mogleg, men i kveld vart eg drit redd etter å ha sitte åleine i ei mørk stove og spelt på boksen. Kom over eit rimeleg spel og tenkte at eg skulle nytte meg av den fine boksen under fjernsynet. Eg rigga meg til, skrudde på og lot skuldrane senke seg. Helg og heilt åleine i huset. Det tok ikkje lange tida før skuldrene var oppe att, hjerta banka litt fortare og eg synst det var litt for mørkt rundt meg.
Og så enda det heile med at eg skrudde av boksen.
Etiketter: tankar
I morgon skjer det att. Eg ser slutten på to, snart ferdiglevde, tiår. Eit år att før eg rundar eit symbolsk punkt. Kanskje blir det eit vendepunkt, eller kanskje forsøv eg meg berre til noko viktig. Forsøv meg til noko eg burde ha vore på, der folk er avhengige av at eg er tilstades og har noko fornuftig å seie.
No har eg eit år på meg å få gjort alt det ein skal gjere mens ein er å finne på tjuetalet. Eg veit ikkje heilt kva det skal vere. Eg veit ikkje om det finst noko så spesielt som ein ikkje kan gjere ein vinterdag etter at ein har flytta seg over på trettitalet?
Og så lurer eg på kor tid eg kan byrje seie at eg ikkje er ung lenger. Det er mange som likar å seie at dei ikkje er unge lenger. Dei som har sagt det under mitt oppsyn har alle vore eldre enn meg. Det er naturlig. Men kor tid kjem eg til det punktet at eg ikkje er ung lenger. Og om eg ikkje er ung lenger, blir eg automatisk gammal resten av tida?
Etiketter: tankar
Viste du at alle musikarar som ikkje kan spele med andre musikarar er trygt plassert på ei øy langt sør? Du viste det kanskje, men eg viste det ikkje før no nettopp. Det var no i jula eg fant ut av dette fenomenet. Eg tenkjer på musikarar som berre spelar saman med datamaskina si, maskiner som i gamle dagar inneheldt Band-in-a-Box. Dette fenomenet gjeld spesielt engelske menn som, blant anna, kan klimpre Stairway to heaven på ein gitar mens datamaskina slår ein herleg bossa-takt. Fordi det er, ganske ofte, ikkje mange rytmeartar ein har å velje mellom. Og det viser seg altså at det meste går til bossa.
Greia er altså at ein sit der på ein uterestaurant og skal prøve å fylle magen etter ein lang dag med mykje sol og varme. Servitøren i kvit skjorte med litt for mange knappar oppe og eit digert gullkjede prøver seg med dårlige vitsar til kona di. Han vil at ho skal betale middagen i dag og alle ler høfleg med. Mens ein sit der og prøver å finne ut kva for slags mat dei kan finne på å steike godt og lenge sit det ein engelsk mann på podiet med gitaren og rytmeboksen og spelar Imagine til bossa-takt. Godfoten min, eller rytmefoten om du vil, nektar å rikke på seg. Foten streikar og eg kjenner ein intens uvilje mot det musikalske makkverket. Ingen applauderar etter at siste splashcymbal har sagt sitt. Folk latar som om ingen ting har skjedd. Den engelske mannen med gitaren ser litt tomt ut i lufta, skrur ned tempoet på rytmeboksen, rullar i gang ein ny bossa og syng ein eller annan song som Elton John sikkert har skrive.
Heldig som eg ofte kan vere vart eg denne jula invitert til ei øy langt sør saman med familien min. Lang flytur, lange lyse dagar, mykje sol, mykje varm og mykje basseng. Godt for kroppen ei god tid framover.
Men, det var altså på denne øya at eg fekk eit litt mindre godt forhold til bossa på boks.
Eg lar heller vere å fortelje om alle sjå-ut-som-stjerner-artistane. Spesielt briten som underhaldt på den lokale puben som både, ja både, Elton John og Tom Jones. Tenke seg til å sjå ut som to forskjellige artistar samstundes!Etiketter: ferie, musikk, tankar
Det spelte eit korps i kyrkja i går. Korps er sjeldan bra. Og ein ting er sikkert, korps kan ikkje akkompagnere song. Men, kvifor var korpset invitert i kyrkja i går? Denne eine dagen i året kyrkja er fylt til randen. Denne eine dagen kyrkja verkeleg kan rekruttere nye medlemmar og slå fast at dei tilhøyrer ein del av det ordinære samfunnet, eller staten om du vil.
Min vesle teori rundt dette med korps i kyrkja er ganske enkelt og høgst sannsynleg reelt. Som vi alle veit er korps ein del av fagforeiningsmiljøet. LO har, gjennom Valla, teke kontroll over kyrkja og saman med Ap tvinga sosialismen inn bak veggane. Valla støttar statskyrkja mot at kyrkja tek inn korpsa. Valla tenkjer nok at ho skal kunne omvende resten av folket gjennom korpsspel.
Men, ein ting kan eg fortelje. Du blir ikkje sosialist eller fagforeiningsmenneskje av korpsspel. Fyrst må korpset stemmast, så må det trimmast og så må alle spele etter same rytme og tempo.
Og så MÅ alle slutte med ”En stjerne skinner i natt”
Etiketter: ferie, jul, musikk, tankar
Kvar måndag ser Lenny og eg på Mánáid-tv (Samisk barne-tv) saman. Som oftast sovnar eg, mens Lenny ser vidare. I dag sovna eg ikkje.
I dag skulle samebarna slakte rein (noko dei sikkert har mykje og lang erfaring med). Vesle Sahara drog fram ein kniv som var lenger enn armen hennar. Far tok livet av (den stakkars) reinen og la den framfor velsejenta (som sikkert akkurat hadde runda 4 år). Sahara planta kniven trygt i halsen på reinen og tappa dyret for blod. Etter dette byrja ho å flå hovudet på reinen. Målet var å få laus tunga og komme inn til hjernen. Heime venta mor. Ho skulle lage pannekaker av hjernen. Sahara jobba intenst og klarte til slutt (med litt hjelp frå far) å komme inn til hjernen. Fasinerande!
og seinare ut på kvelden var det rein-hjerne-pannekaker til alle saman. Nydelig
Lenny viste ikkje heilt kva ha skulle tru.
Etiketter: Lenny, Mánáid-tv, tankar
Oppi det heile er det nokon som jublar. Dei skal liksom strø salt i auga på meg no som eg allereie ligg nede med ruinerte forventningar. Dei ser fram til det som kjem, og dei vil ha meir av det. Mykje meir. Meir er betre, for mykje er best. Destruktivt tenkjer eg. Destruktivt mot eigen kropp, for ikkje å snakke om sinne.
Eg har bestemt meg for å bli inne. Det er lettar slik. La det berre ligge der ute. Ikkje ta stilling til det, ikkje konfrontere det. Det som skjer ute kan styre med sitt, så kan eg styre med mitt her inne. Så lenge vi ikkje provoserar kvarandre skal dette kunne gå bra. Eg veit at det er ein slutt på dette og. Det er berre det at det er så veldig lenge til. Møkk!
Eg hatar når vinteren kjem
Eg ser ein del på Nyheter på tegnspråk. Ikkje fordi at eg er døv, men fordi dette programmet kjem mellom Mánáid-tv (Samisk barne-tv) og Barne-tv (den originale versjonen på norsk). Under Nyheter på tegnspråk blir det heilt stilt frå tv-en av den enkle grunn at personen som skal formidle nyhendene gjer dette med armar og bein. Men, kva med oss lyttande? Her har NRK ein gylden sjanse til å slå to fluger samstundes. Kva med å legge på litt musikk under Nyheter på tegnspråk? Kanskje det kan passe til armbevegelsane? Kanskje det kan utvikle seg til ein dans? Ein ny kunstform, kanskje? Ei fuge av Bach hadde gjort susen. Berre ein ide.

Saman med febernedsettande, varm saft, nasespray prøver eg å slappe av med bok. Eg kan ikkje sitte her heime og synast synd på meg sjølv. Hugo er eit godt tiltak for å avlede empatien.
Etiketter: litteratur, tankar
Laurdag vandra Lenny og eg byen rundt utan noko anna mål for auga enn å oppleve noko vi ikkje hadde opplevd før. Det var berre oss to, og så var det resten av byen. Vi byrja på den eine sida av elva og vandra etter kvart over på den andre sida. Lenny kommenterte endringane i bybilete slik han oppfatta det heile. Eg kunne seie meg einig med det meste han påpeika. Alle er så mykje likare på den andre sida. Eg fortale Lenny om ein plass mellom to fjell. Eg fortalte han om plassen eg vaks opp på og alle sauene vi hadde der. Då eg var liten hjelpte eg til med sauene og jaga dei ofte frå ein plass til ein annan plass. Lenny kunne ikkje sjå kva som jaga alle sauene på den andre sida av elva. Eg kunne ikkje sjå nokon heller. Men, det var påfallande kor like alle var og kor like mål dei hadde for auga.
Søndag sat Lenny og eg bak i ei kyrkje. Vi ville ikkje vere til hinder for aktivitetane der framme. Bak, saman med oss, sat det andre som også ville ha eit distansert forhold til det heile. Lenny likte musikken i kyrkja. Eg fortalte at dei spelte og song salmar. Lenny meinte det var på sin plass med ein god applaus etter kvar salme. Eg nikka, men lot vere å applaudere. Ein skal vist ikkje applaudere for mykje heller. Etter ei stund måtte vi på do.
Sjølv om bassenget opna portane presis klokka 11 denne dagen var vi ikkje dei einaste som kunne tenkje seg å duppe poden. Greitt det. Vi fant oss fort til rette i ”miljøbassenget” (ingen kunne forklare meg dette namnet på ein fullgod måte. Det var like mykje klor i dette vatnet som i det andre vatnet. I tillegg vassa det minst 40 små barn rundt i bassenget som garantert endå ikkje hadde kontroll på lukkemuskulaturen i dei nedste kroppsopningane).
Etiketter: tankar
Sommaren er i ferd med å bli avslutta. Og for ein sommar det har vore. Kanskje tidenes sommar, om ein spør dei som har med det på gjere. Lenny har blitt kjent med vatn og fjord, men ikkje fjell. I tillegg er nye ord på b utvikla: bade, bleie, ball, bolle og burka er ord som går igjen stadig vekk. No Lenny trygt plassert i ein barnehage (endeleg puh…!).
Sjølv er eg i fast arbeid og kona driv rastlaust omkring heime. Det er mykje å sjå fram til og det er mykje å sjå attende på. Mykje tydar på at vi går ein god haust og vinter i møte.
Etiketter: tankar
Eg saknar ein indeks for tid. Grunnen til dette saknet er at eg ønskjer å kjøpe litt ekstra tid, i tillegg til dei 24timane eg har fått utdelt. På same måte som vi har indeksar for olje, gull, havre og Big Mac treng vi ein indeks for tid. Har vi ein indeks veit vi til ein kvar tid kva tid kostar. Det burde komme ein internasjonalt standard på kva ein time er verd. Det er med andre ord på tide å få tida på børs.
Tenk om eg kunne vakne, hente meg ein kopp kaffi, bla opp i Aftenposten og finne ut at i dag kostar ein norsk time 153kr, to prosentpoeng opp frå i går. Samtidig kunne eg lese at ein amerikansk time har tapt seg i verdi i forhold til ein europeisk time. Grunnen til dette verditapet er at det kvite hus har sløsa med tida. Når vi får tida indeksert og på børs kan eg til ein kvar tid vurdere om eg skal investere i nokre ekstra timar. Slik som i dag, då eg vakna, hadde eg intenst behov for nokre timar ekstra. Den ekstra tida kunne ein, til dømes, selje over disk som skrapekort. Ein kunne ha skrapekort med verdiane 1, 2, 5 og 10 ekstra timar. Tida er for statisk, slik det er organisert i dag. Vi treng i større grad dynamisk tid.
Etiketter: tankar
To tredjedelar av alle lokale FrP politikarar klappar på ein og tre
Eg likar ikkje å køyre bil åleine. I dag har eg køyrt 440km åleine. Det er veldig kjedeleg å køyre bil åleine. Eg er redd for å finne på noko gale når eg køyrer bil åleine og det er ingen der til å passe på meg. Ta til dømes nedfarten frå Sognafjellet. Der er det mange svingar, veldig bratt og mykje snø og eg opplever ei freisting til å berre køyre rett fram, hoppe med ein fart på 80km/t, treffe snøen, skli med bilen som ein kjelke og kjenne korleis kollisjonsputene treff meg i andleta. Det heile må vere ein ganske spesiell og gunstig oppleving. Men eg gjer det ikkje. Eg køyrer slik eg skal, rett heimatte. Men eg stoppar i Otta. Der kan eg få gratis kaffi.
Etiketter: tankar

Det regnar svarte sauer og det er lite triveleg ute. Ingen god avslutning på ei elles kort veke. I dag var dagen det skulle grillast på små ein-gongs-grillar frå Sverige. Det var i dag eg skulle lære nesten hundre internasjonale studentar korleis ein ekte nordmann grillar i den lokale parken. Men tanken på klissete pølser og forfjamsa og skuffa studentar fristar i mindre grad. Då er det betre å rette nasa heimover til kone og barn og
Og ikkje nok med det. Eg er halvveges kommen i årets eksamensheat. Etter fire timar med sansemotorikk, knebøygarar, tradisjonsleik og koordinasjon er det berre tre stykk eksamen att. Eg kan skimte sommarferien langt der framme.
Etiketter: tankar
Eg innrømmer det, eg såg den norske Grand Prix finalen i kveld. Eigentleg underhaldt eg son min. Han har eit enormt behov for å suge, men klarar ikkje halde smokken i munnen meir enn fem sekundar om gongen. Han treng med andre ord hjelp til å halde smokken i munnen stort sett heile tida. Dette førte til at eg fekk med meg store delar av GP. Det meste er sagt før om dette ultra-harry konseptet som berre blir eldre og eldre. Dette kan, diverre, ikkje hindre meg å ytre meg om dette tema:
For, det kan vel ikkje vere heva over noko som helst tvil at musikalsk så er vi på eit lavmål.
Når det er sagt… i dag strakte Leander seg til heile
Etiketter: tankar
...so remember to shake those gifts as good as possible before unwrapping them …you never know what is inside all that paper and it might need some good shaking.
Don’t ask the questions, answer them before they are asked. Yes, it is easier that way.
Etiketter: tankar
november 2004 desember 2004 januar 2005 februar 2005 mars 2005 april 2005 mai 2005 juni 2005 juli 2005 august 2005 september 2005 oktober 2005 november 2005 desember 2005 januar 2006 april 2006 mai 2006 august 2006 september 2006 oktober 2006 november 2006 desember 2006 januar 2007 februar 2007 mars 2007 april 2007 mai 2007 august 2007 september 2007 oktober 2007 november 2007 desember 2007 januar 2008 februar 2008 mars 2008 mai 2008
Abonner på Innlegg [Atom]